Handelskrig
Trump trapper opp tollen – møtes av «handelsbazooka»
USAs president Donald Trump sier at hans tollsatser på 25 prosent på alle varer fra Mexico og Canada trer i kraft førstkommende tirsdag. Samme dato – dagen før starten på Kinas årlige parlamentsmøter, en sentral politisk begivenhet der Beijing forventes å presentere sine viktigste økonomiske prioriteringer for 2025 – iverksetter Trump en 10-prosents ekstratoll på kinesiske importvarer.
Trump sier de ekstra tollsatsene på Kina og den korte fristen for Canada og Mexico er en respons på utilstrekkelig framgang i å begrense tilførselen av fentanyl til landet. Den meksikanske regjeringen utleverte i går 29 ettersøkte kartelltopper til USA, deriblant noen av de verste massedrapsmennene i Mexicos historie og en beryktet narkobaron som amerikanske myndigheter har forsøkt å stille for retten i 40 år, for å lette stemningen i Det ovale kontor.
EU-kommisjonen meldte i går at den er klar for å ta i bruk sitt aller sterkeste handelstiltak mot USA dersom Trump gjør alvor av høye tollsatser også over Atlanteren. EUs «handelsbazooka» åpner for omfattende kvoter, tollsatser eller investeringsrestriksjoner som gjengjeldelse for handelsdiskriminering. – Vi har et anti-tvangsinstrument, og må vi, så bruker vi det, sier landbrukskommissær Christophe Hansen.
Her i Norge advarer finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om en potensiell «trippelsmell» som til sammen kan ramme Norge hardt: Økt toll fra USA, EUs svar med økt toll og beskyttelsestiltak, og negativ utvikling i verdenshandelen. Reuters/The New York Times/Politico/VG
Ukraina og USA
Zelenskyj i Det hvite hus
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj blir den tredje europeiske statslederen Trump tar i mot i Det hvite hus i år.
De to skal signere en avtale om at USA skal ta del i Ukrainas mineralutvinning, men store deler av avtaleutkastet er fortsatt ukjent for offentligheten. Det mest usikre er hva Ukraina får igjen for å dele av sine naturressurser, ettersom USA har utelukket både å sende inn amerikanske fredsbevarende styrker og å gi landet Nato-medlemskap.
«Sannheten er at Ukraina er dypt avhengig av å fortsette å få støtte fra USA, men utenom naturressurser har landet få andre muligheter til å overbevise Donald Trump om at dette er i USAs interesse», skriver BBCs Vitaliy Shevchenko.
Forholdet mellom de to statslederne har vært smått kjølig etter at Trump kalte Zelenskyj en diktator forrige uke, men på en pressekonferanse lot Trump som han ikke hadde sagt det: «Sa jeg det? Jeg kan ikke skjønne at jeg ville sagt det. Neste spørsmål». BBC/New York Times
Ellers i Norge og verden
«Sett fra Stockholm og København er det noe alvorlig galt i humanismens høyborg Norge». Slik starter en kronikk der sjefredaktørene i Politiken og Dagens Nyheter – blant de største, seriøse danske og svenske avisene – skålder Norges manglende støtte til Ukraina som «forkastelig og patetisk». Aftenposten
Forhandlinger om neste fase i våpenhvilen mellom Hamas og Israel startet i Kairo i dag. En betydelig komplikasjon er at Israel nekter å forlate korridoren mellom Gaza og Egypt. Al Jazeera
– Vi er bekymret for oljeforurensningen som har nådd viktige og sårbare områder langs kysten av Trøndelag, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet etter oljeutslippet fra Njord A-plattformen. NTB/TV 2
Kinesiske selskaper skal ha etablert seg i okkuperte områder i Ukraina for å utvinne mineraler, med støtte fra Russland. Til tross for at kineserne benekter dette kategorisk, er det dokumentert flere tilfeller av dette i Donetsk. Aftenposten
Minst fem kvinner i den russiske regionen Vologda skal ha blitt nektet abort på deres lokale sykehuset, og har derfor måttet reise til andre regioner. Regionen har ikke innført abortforbud, men guvernør Georgij Filimonov kunngjorde nylig at myndighetene bør vurdere å innføre et forbud for å «bekjempe befolkningsnedgangen» i det russiske nordområdet. Filimonov har oppfordret både private og offentlige klinikker til frivillig å la være å utføre inngrepet, med unntak av tilfeller av incest og voldtekt. Novaja Gazeta Europa
Bare uker før det kan bli ulovlig med hemmelige givere via organisasjoner, gir foreningen Aksjon for borgerlig valgseier 5 millioner kroner til Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet har tidligere sendt et høringsforslag til hastebehandling for å gjøre det ulovlig å donere penger anonymt via en annen organisasjon allerede før dette valget. E24/DN
