Norge
Meningsmåling: Frp er landets største parti
Hadde det vært stortingsvalg i forrige uke, hadde Fremskrittspartiet doblet stortingsgruppa og blitt landets største parti, større enn Senterpartiet og Arbeiderpartiet til sammen.
Det viser den siste meningsmålingen til Norstat, basert på et representativt utvalg av 1000 stemmeberettigede nordmenn og bestilt av NRK og Aftenposten.
Partiet lengst til høyre i partifloraen på tinget måles til en oppslutning på 25,3 prosent, 3,3 prosentpoeng fram i forhold til forrige nasjonale partibarometer. Samtidig går både Høyre og Venstre tilbake med henholdsvis 1,7 og 1,6 prosentpoeng (Høyre gjør sin dårligste måling siden oktober 2021).
Samtidig viser en ny meningsmåling blant studenter at Frp aldri har stått sterkere blant dem.
På snittet av målinger har Høyre nå falt og Frp gått kraftig fram helt siden august. Et spenningsmoment er hva denne konkurransen utløser i Høyre, skriver NRK-kommentator Tone Sofie Aglen:
«Høyres suksessoppskrift har vært å framstå som et litt mer styringsdyktig og lyseblått alternativ til Arbeiderpartiet. Når velgerne åpenbart vil ha mer forandring, hva gjør Høyre da? Vil de prøve å bli et tøffere og tydeligere Høyre, som nok en del har etterspurt? Eller havner Høyre enda mer i skyggen når Frp får stadig mer oppmerksomhet og angrep fra politiske motstandere?»
_____
Ellers, blant innenriksnyhetene:
▸ De to sakkyndige som har foretatt en ny vurdering av 22. juli-terroristen kommer til samme konklusjon som tidligere rettspsykiatriske undersøkelser: Han er ikke psykisk syk, men tilregnelig. Aftenposten
▸ Oljefondsjef Nicolai Tangen tjente 206 millioner kroner i fjor, viser ligningen for 2023. Det skal være første gang etter at han flyttet til Norge at Tangen – som ønsker en ny periode som øverste leder for vår felles pengebinge – tjener mer enn han betaler i skatt. Dagens Næringsliv
▸ Den sikkerhetspolitiske situasjonen er årsaken til at etterretningssjef Nils Andreas Stensønes utsetter å pensjonere seg. TV 2 (NTB)/Forsvarets forum
Verden
Gir ikke fra seg okkupert land
Russlands president Vladimir Putin er åpen for å diskutere en våpenhvileavtale i Ukraina med Donald Trump, men utelukker stort sett å gi fra seg okkupert land og insisterer på at Ukraina må gi opp ambisjonene om å bli med i NATO, skriver nyhetsbyrået Reuters og baserer artikkelen på fem kilder med kjennskap til Kremls tankegang.
Dette står i kontrast til offisielle uttalelser fra Russland, der pressetalsperson Dmitrij Peskov ifølge The Guardian i dag gjentok at en «frys» langs eksisterende frontlinjer er uakseptabelt.
Grunnen til både de anonyme og offisielle uttalelsene er påtroppende president Trumps gjentatte lovnader om å få slutt på krigen i Ukraina på kort tid.
Detaljene i hvordan dette skal gjøres er ikke kjent, utover at Trump ifølge talsmann Stephen Cheung er den «eneste personen som kan bringe begge parter sammen for å forhandle om fred og arbeide for å avslutte krigen».
Reuters påpeker videre at ingen av partene nå kan vise svakhet, og ifølge nyhetsbyrået står Kyivs krav om at alle russiske soldater må ut fremdeles fast.
Men data fra Institute for the Study of War viser at Russland har erobret nesten seks ganger så mye territorium i Ukraina i 2024 som i 2023, og rykker fram mot sentrale logistikk-knutepunkter i Donbas.
Samtidig stenges den amerikanske ambassaden i Ukraina på grunn av trusselen om omfattende russiske luftangrep mot hovedstaden Kyiv i dag. Stengningen skjer som følge av at russerne sier det kommer en reaksjon på president Joe Bidens beslutning om å tillate Ukraina å angripe mål på russisk jord med amerikanskproduserte missiler, skriver Associated Press.
Det er nå 1001 dager siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. 1001 dager med krig i Europa.
_____
Ellers i verden
▸ Smog føles kanskje som et 80-talls ord, men i Indias hovedstad Dehli er luftkvaliteten så dårlig at det er som å se en «dystopisk film om og om igjen», ifølge BBC. Resultater av luftmålinger ligger nå mellom 1200 og 1500 på en skala der akseptable nivå er under 100.
▸ Elon Musk, eier av X, samt ledere i Meta (Facebook/Instagram) og TikTok vil ifølge The Guardian bli innkalt for å forklare seg for britiske parlamentsmedlemmer om desinformasjon, deres rolle i opptøyene som herjet Storbritannia tidligere i år og følgene av kunstig intelligens.
▸ Det er nå et visst press mot forbundskansler Olaf Scholz, om hvorvidt han fortsatt skal være det tyske sosialdemokratiske partiets (SPD) kandidat i nyvalget i februar. Stemmer i partiet peker på forsvarsminister Boris Pistorius, skriver Reuters.
Trump
60 dager til Trump blir president
Filter teller ned til Donald Trump blir tatt i ed som den 47. presidenten i USA. Her er noen av dagens viktigste nyheter relatert til amerikansk politikk:
Kevin Warsh seiler opp som en av favorittene til å lede det amerikanske Finansdepartementet. Han er kjent som en god gammeldags republikaner slik vi kjenner dem fra før Trump og MAGA, og det betyr blant annet at han har snakket varmt om frihandel, sterk dollar og en uavhengig amerikansk sentralbank, skriver Politico.
Blir Warsh utnevnt, vil han potensielt ha et annet syn enn hans kommende sjef.
Da Filter var på Trump-rally i Nord-Carolina før valget sa Trump følgende: – Ved siden av kjærlighet og religion, er toll det vakreste ordet som finnes.
Uansett, Politico har videre pratet med aktører i Det republikanske parti som ser positivt på Warsh (skulle han bli nominert viser det stort spenn i Trumps støtte i forretningsmiljøet) og negativt (Warshs syn på økonomi er altfor langt unna Trumps gjentatte løfter om høye tollsatser) og hans eventuelle nominasjon.
New York Times skriver at Warsh antakelig skal på jobbintervju i Mar-a-Lago denne uka.
Skiferolje-gründer og direktør Chris Wright (bildet over) er Donald Trumps valg som energiminister, skriver Reuters.
Det kommer nok ikke som en stor overraskelse at Wright er skeptisk til klimakampen. Han skal i fjor ha postet en video på LinkedIn der han ifølge BBC sier det «ikke finnes en klimakrise, og ikke er vi midt i en energitransformasjon heller».
En av Trumps kjernesaker i valgkampen var å «frigjøre amerikansk energi». Dette innebærer trolig utvinning av store olje- og gassforekomster på offentlig land. Samtidig er Trump åpenbart skeptisk til havvind, og har sagt at både industri og økt etterspørsel etter kunstig intelligens vil bety at USA må bygge flere kullkraftverk og har antydet bruk av nødfullmakter for å fremskynde byggingen.
Wright er ifølge Reuters nøytral på hvor energien kommer fra, så lenge den er «trygg, pålitelig, rimelig og forbedrer menneskers liv».