Mehl i søkelyset: Kontrollkomiteens leder vil undersøke hemmeligholdt rapport om PST

Harald S. Klungtveit, Silje J. Eggestad
Mehl i søkelyset: Kontrollkomiteens leder vil undersøke hemmeligholdt rapport om PST
Justisminister Emilie Enger Mehl får nå flere spørsmål om rapporten som departementet har lagt lokk på. Foto: NTB

I september avslørte Filter Nyheter at Justis- og beredskapsdepartementet hemmeligholder en såkalt områdegjennomgang av Politiets sikkerhetstjeneste, bestilt av regjeringen, som er svært kritisk til Justisdepartementets styring av PST under Emilie Enger Mehl.

– Det ser ut til at departementet misbruker sikkerhetsloven til å holde skjult konklusjoner som er ubehagelige for dem, uttalte en ansatt i PST til Filter Nyheter.

Nå bringer Høyre saken inn i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, med støtte fra Venstre.

Det bekrefter kontrollkomiteens leder Peter Frølich (H) overfor Filter Nyheter fredag morgen.

– Vi ønsker å se nærmere på dokumentet Filter Nyheter har beskrevet. Måten å gjøre det på, er å først be justisministeren om en formell bekreftelse på bakgrunnen for den  – hvem som initierte den, hvem som har skrevet den og hvem som er mottakerne. Gitt at vi får avklart at dette er en type dokument det er tradisjon for å gi kontrollkomiteen, så vil vi be om selve den graderte rapporten, sier Frølich til Filter Nyheter.

Peter Frølich (H), leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Høyre

Vil trolig få innsyn i rapporten

Etter alt å dømme vil resten av kontrollkomiteen i et møte førstkommende tirsdag gi klarsignal til å sende et brev med spørsmål til Emilie Enger Mehl om områdegjennomgangen, med svarfrist noen dager senere. 

– Sakens tema er i kjernen av oppgaven komiteen har i Stortinget, sier Frølich til Filter Nyheter.

Områdegjennomganger blir vanligvis offentliggjort, og det er ingen åpenbare grunner til at Justisdepartementet skal motsette seg utleveringen til komiteen. 

Dermed kan kontrollkomiteen ha den hemmeligholdte rapporten i hende i løpet av måneden.

Mens Mehl på spørsmål fra andre stortingsrepresentanter har henvist til at dokumentet er sikkerhetsgradert, vil det ikke hindre kontrollkomiteen.

– Kontrollkomiteen har et etablert apparat for å motta selv høyt sikkerhetsgradert informasjon, så at dokumentet er gradert er i seg selv ikke en problemstilling i denne sammenhengen, sier Frølich.

Ses i sammenheng med terrorgranskning

– Opplysningene som har kommet fram er oppsiktsvekkende ved første øyekast og  absolutt interessant for komiteen å gå inn i, sier Venstres representant i Kontrollkomiteen, Grunde Almeland.

Han bekrefter at han støtter Høyres initiativ til å gjøre undersøkelser, og påpeker at saken berører svært alvorlige temaer.

– Særlig hvordan kontraterrorarbeidet administreres og budsjetteres har vært en sentral del av vår behandling etter både 22. juli-angrepet, 10. august-angrepet og, nå sist, 25. juni-angrepet. Derfor er det naturlig for komiteen å gjøre undersøkelser her, sier Almeland.

Grunde Almeland (V) vil ha svar fra justisministeren.

I lys av Filter Nyheters avsløring vil han diskutere med resten av kontrollkomiteen om Mehl bør få en lengre rekke spørsmål knyttet til PST, også uavhengig av den omtalte rapporten.

– Det har ofte vært vanskelig for oss politikere å se konkret hva som faktisk prioriteres og nedprioriteres i PST, sier Almeland.

Kilder som har lest rapporten har tidligere fortalt Filter Nyheter at hele eller store deler av den kunne vært offentliggjort, og hevder at Justisdepartementet ikke har grunnlag for å holde hele dokumentet gradert «begrenset».

Frølich bekrefter at selve hemmeligholdet fra Justisdepartementets side er ett av temaene han er interessert i.

– Det er naturlig å se på den siden av saken, men jeg vil ikke kommentere det ytterligere før vi har fått diskutert saken i komiteen, sier han til Filter Nyheter.

Mener terrorberedskap er like dårlig som før 25. juni-angrepet

En rekke personer fra ulike nivåer og ulike avdelinger i PST har gitt like beskrivelser til Filter Nyheter av noen av problemene som i 2024 preger sikkerhetstjenesten:

  • PST har i praksis like lite ressurser til å avverge terrorangrep i dag som før angrepet i Oslo sentrum 25. juni 2022, selv om evalueringen etter angrepet slo fast at bemanningen ikke var forsvarlig. Ansatte ved Seksjon for kontraterror skal ha følt seg «kastet under bussen» av toppledelsen i etterspillet, og viktige medarbeidere har sagt opp eller blitt sykmeldt.
  • PST mangler reell døgnberedskap og har så få personer på jobb utenfor ordinær kontortid at ansatte forteller at opplysninger som burde vært undersøkt umiddelbart, ofte må vente til neste dag.
  • Behov for livvakter utløst av statsrådene og de kongelige gjennom året tar penger direkte fra anti-terrorarbeid og kontraetterretning, tross flere advarsler om konsekvensene av dette.
  • PST-ansatte mener at Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å holde skjult hvor stor andel av totalbudsjettet som er livvakt-kostnader.
  • Innstrammede budsjetter hindrer reiser og annen aktivitet som i utgangspunktet er sett på som nødvendige og knyttet til kontraetterretning og kontraterror.
  • Justis- og beredskapsdepartementet krevde budsjettstyring som kunne gitt oppsigelser og store kutt i PSTs beredskap i 2024, og snudde først etter at en svært dramatisk kuttliste ble lagt på bordet. 

Samtidig ser flere ansatte det som at departementet ikke har forstått hva som kreves av ressurser om sikkerhetstjenesten skal ta på alvor at Norges naboland fører angrepskrig i Europa.

Mange oppfatter det også som at PST-sjef Beate Gangås – basert på sterke føringer fra departementsråd Heidi Heggenes i Justisdepartementet – er mer opptatt av at budsjetter går i «null» enn av å sørge for tilstrekkelige ressurser.

Filter Nyheter vet at flere ansatte i år har kommet med så sterke bekymringer overfor ledelsen i e-poster eller brev at henvendelsene regnes som varsler. Politisk ledelse i Justisdepartementet ble i vår informert om dette, men skal ikke ha lovet noen konkret oppfølging.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og PST-sjef Beate Gangås. Foto: JD

Utad omtaler PST seg selv som en «beredskapsorganisasjon», men flere kilder Filter Nyheter har snakket med stiller spørsmål ved om dette er reelt i 2024.

– Ansatte har varslet om at vi kjører med ekstremt lav beredskap, sa én person med innblikk i PSTs ressurssituasjon i høst, mens en annen kilde beskriver hverdagen i noen av PSTs avdelinger slik:

– Man holder pusten og håper det ikke smeller før man er tilbake på jobb dagen etter.

Totalt hemmelighold

Det var i fjor høst regjeringen besluttet å gjennomføre en såkalt «kort og spisset områdegjennomgang» av ressurssituasjonen i PST, samtidig som den satt i gang en tilsvarende gjennomgang av politiet.

Men der rapporten om politiet ble publisert i sin helhet på regjeringens hjemmesider, har det ikke engang vært kjent at rapporten om PST var ferdig. Først etter innsynskrav fra Filter Nyheter kom det fram at rapporten hadde blitt påført sikkerhetsgraderingen «begrenset».

Etter det Filter Nyheter forstår, retter rapporten kraftig kritikk mot den såkalte styringsdialogen. Konklusjonene skal etterlate inntrykk av at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har satt seg nok inn i konsekvensene av de økonomiske kravene PST har blitt pålagt de siste årene, og at departementet og PST-ledelsen har hatt helt ulik virkelighetsforståelse.

Også Statsministerens kontor (SMK) skal være berørt av anbefalingene i rapporten, men har i likhet med Justisdepartementet avvist alle innsynsbegjæringer fra Filter Nyheter.

Mens Filter Nyheters kilder mener det ville vært enkelt for departementene å sladde sensitive opplysninger og at mye av rapporten burde vært offentliggjort, hevder Justis- og beredskapsdepartementet fortsatt at hele innholdet «må skjermes» av hensyn til rikets sikkerhet.

«Informasjon om forhold ved JDs styring av PST, PSTs interne virksomhetsstyring, prioriteringer, organisering, m.m. kan utgjøre en risiko dersom dette blir kjent for noen som ønsker å utføre handlinger som er skadelige for rikets sikkerhet. Dokumentet har eksempelvis informasjon om sikkerhetstilstanden som ikke kan offentliggjøres. Informasjonen i dokumentene er således underlagt lovbestemt taushetsplikt og unntatt fra offentlighet», skrev Justisdepartementet i en e-post til Filter Nyheter. 

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl ville i september ikke si noe om innholdet i den hemmeligholdte områdegjennomgangen, men bekreftet at den finnes.

– Anbefalingene fra rapporten følges opp av JD, PST og andre relevante aktører. Rapporten er også et viktig kunnskapsgrunnlag i forbindelse med regjeringens budsjettprosess, uttalte justisministeren til Filter Nyheter.


Filter Nyheter er en uavhengig avis og det er våre abonnenter som gjør vår undersøkende journalistikk mulig. Nå har vi lansert en app for våre abonnenter der våre daglige nyhetsoppdateringer og avsløringer er lett tilgjengelige. Tegn et abonnement her.