Fire uker før det føderale nyvalget i Tyskland, ligger ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) an til å bli det nest største partiet nasjonalt. Sosiolog og visedirektør ved instituttet for demokratiforskning ved Leipzig Universitet, Johannes Kiess, var nylig medforfatter av en studie som finner en økning i fremmedfiendtlige holdninger og mistro til demokratiet over hele Tyskland, men også tydelige skillelinjer mellom øst og vest.
– I rapporten som kom ut i november finner dere en klar sammenheng mellom det å stemme på AfD og det å ha høyreekstreme oppfatninger – er det riktig?
– Ja – nå er det ikke veldig overraskende at folk som er imot innvandring, som tenker at demokratiet ikke fungerer og mener vi burde ha en sterk person til å lede oss, stemmer for et parti som ønsker å omgjøre slike idéer til politikk.
Men det vi lærer av dette, er at folk som stemmer på AfD ikke gjør det på tross av egne forestillinger, men fordi de nettopp tror på de samme idéene som partiet fremmer.
– November-rapporten er den tolvte i rekken av den såkalte Leipzig-studien i autoritarianisme, som har målt høyreekstreme oppfatninger blant tyskere i mer enn 20 år. Hvordan har omfanget av slike holdninger utviklet seg i denne perioden?
– Totalt sett har omfanget av slike holdninger gått ned siden vi begynte å måle det i 2002. Men det er litt mer komplisert enn som så, ettersom det finnes ulike dimensjoner av høyreekstreme hol...
