De jobbet tett på president Trump og måtte håndtere store sikkerhetspolitiske utfordringer – innenriks såvel som utenriks – på sin vakt.
Her er noen av dem som forsøkte å stanse Trumps villeste innfall og nektet å være med på hans mange partipolitiske korstog.
Det inkluderte å roe ned høyspente situasjoner med Kina og Nord-Korea, forhindre rakettangrep mot Mexico, minne forsvaret om å ikke hjelpe en tyrann å klore seg fast til makten, og avverge at USA meldte seg ut av Nato.
I dag er alle sammen røket uklar med presidenten og vil ikke være der til å tøyle ham dersom han skulle få en neste presidentperiode etter høstens valg.
1. Jim Mattis – forsøkte å stanse amerikansk uttrekning av Syria
Første forsvarsminister (januar 2017 – januar 2019)
James (Jim) Mattis hadde tilbrakt størstedelen av yrkeskarrieren i det amerikanske forsvarets eliteavdeling, ledet styrker i Irak og Afghanistan, og vært sjef for USAs sentralkommando under Barack Obama, før han som firestjerners general ble utnevnt til forsvarsminister av Trump.
Som minister pleiet Mattis USAs allianse med Saudi-Arabia. Han fikk Trump til å oppheve begrensningene på militæreksport til landene som var del av Saudi-koalisjonens intervensjon mot Iran-støttede houthi-opprørsgrupper i Jemen.
I en lukket høring i Senatet bestred han CIAs bevis for at kronprins Mohammed bin Salman hadde beordret drapet på Washington Post-skribent Jamal Khashoggi.
Mattis ga også USAs støtte til Tyrkia da landet i januar 2018 gikk til kamp mot de kurdiske opprørsgruppene i Syria som USA til da hadde støttet med våpen i kampen mot IS. Han skal også ha snakket Trump ifra å ta ut Syrias president Bashar al-Assad etter at diktatoren beordret kjemiske angrep mot sivilbefolkningen i opprørsområder.
Mellom juli og november i 2017 testet Nord-Korea langdistansemissiler som kunne nå det amerikanske fastlandet. Dette var før Trump fant ut at han skulle utveksle «kjærlighetsbrev» med Kim Jong-un, og mens han fortsatt ydmyket Pyongyangs øverste leder på Twitter.
Ifølge den amerikanske journalisten Bob Woodwards bok «Rage» fra 2020, og slik det blir gjengitt av The Guardian, begynte Mattis å sove med klærne på, installerte varslingsanlegg på badet og oppsøkte kirken hyppig for å be, av reell frykt for hva Trump kunne finne på.
Mattis ville forsikre seg om at han var den første Pentagon fikk tak i dersom et nord-koreansk rakettangrep mot USA skulle bli et faktum.
Både internt og utad hadde Mattis vært tydelig på at bekjempelsen av IS og den militære forpliktelsen i Syria sto høyt på USAs agenda.
Da Trump på tvers av hans råd i desember 2018 besluttet å trekke samtlige amerikanske tropper ut av Syria, sa Mattis opp dagen etter. I et kritisk oppsigelsesbrev forklarte generalen at han og Trump sto for langt unna hverandre i synet på hvordan USA burde forholde seg til allierte og Nato, og land som Russland og Kina.
Trump påsto at det var han som hadde sparket Mattis og fremskyndet avgangen hans med to måneder. Senere uttalte Mattis til Woodward:
– Da jeg praktisk talt ble bedt om å gjøre noe som jeg mente ikke bare var dumt, men forbrytersk dumt, og slik sette på spill vår strategiske plass i verden, og alt annet. Det var da jeg sluttet.
Mattis uttalte også at sannheten ikke lenger var styrende i Det hvite hus.
Generalen var blant de ti tidligere nålevende forsvarsministrene som i et åpent brev i Washington Post i januar 2021 advarte Trump mot å bruke militær makt for å avgjøre presidentvalget høsten 2020 – eller altså de facto begå militærkupp.

2. John Kelly – advarte om risikoen for atomkrig mot Nord-Korea
Andre stabssjef i Det hvite hus (juli 2017 – januar 2019)
En annen som var redd for konsekvensene av Trumps sabelrasling med Nord-Korea var pensjonert general John Kelly, som kom til stillingen som stabssjef samtidig med at Pyongyang intensiverte missil-oppskytningene og gjennomførte atomprøvesprengninger under bakken.
Kelly var yrkesmilitær, hadde tidligere tjent i USAs elitestyrke og hadde ledet landets sørlige kommandosentral for styrkene i Mellom-Amerika, Sør-Amerika og Karibien.
Han ble derfor vettskremt av Trumps retorikk overfor Kim Jong-un og skal gjentatte ganger ha advart presidenten om risikoen for militær eskalering med en atommakt:
– Hvis du fortsetter å presse denne klovnen, kan han komme til å gjøre noe med atomvåpen, skal Kelly ha sagt.
Samme høst kalte Trump Nord-Korea «en gjeng med banditter» da han talte under åpningen av FNs generalforsamling:
– USA har stor styrke og tålmodighet, men hvis det blir tvunget til å forsvare seg selv eller sine allierte, vil vil ikke ha noe annet valg enn å totalt ødelegge Nord-Korea. Rakettmann er på et selvmordsoppdrag for seg selv og sitt regime.
Kelly ble tatt i å gjemme ansiktet i hendene under talen, noe enkelte så som et uttrykk for en eksistensiell krise.

Den pensjonerte generalen skal ved flere anledninger ha satt Trumps telefon på vent under samtaler med verdensledere for å stoppe ham fra å dele sensitiv informasjon.
Kelly skal også fra tidlig av ha gjort en avtale med forsvarsminister Mattis om at en av de to alltid skulle være i landet slik at det var noen der til å konstant følge med på ordrene som kom fra presidenten.
Da Kelly tiltrådte som stabssjef skal han ha forsøkt å rydde opp i rekkene.
Han sparket kommunikasjonsdirektør Anthony Scaramucci etter hans ti dager i tjeneste og krevde at Trumps svigersønn Jared Kushner og sjefsstrateg Steve Bannon rapporterte til ham og ikke direkte til presidenten.
Men Kelly lyktes likevel ikke med å innføre den disiplinen i Det hvite hus som mange hadde håpet, og mot slutten var ikke lenger han og Trump på talefot.
I ettertid betrodde Kelly journalister at han mente Trump hadde en dyp forakt for militæret og at det var omtrent umulig å få ham til å begripe slike ting som ære, offervilje og plikt.
Under et besøk til æresgravlunden i Arlington, Virginia, foran graven til Kellys sønn som døde under tjeneste i Afghanistan, skal Trump ha snudd seg mot Kelly og sagt:
– Jeg fatter det ikke. Hva hadde de å tjene på dette?
Kelly skal også ha innrømmet til venner at det var forbløffende for ham hvor dypt Trumps uredelighet gikk, hvor transaksjonelle alle hans forhold var, og at han var den mest mangelfulle personen Kelly noensinne hadde møtt i sitt liv.
I oktober i fjor understreket Kelly til CNN hvor farlig han mener Trump er:
– En person som beundrer autokrater og morderiske diktatorer. En person som ikke har noe annet enn forakt for våre demokratiske institusjoner, vår grunnlov og rettsstaten. Det er ikke noe mer å si – Gud hjelpe oss.
3. John Bolton – snakket Trump fra å melde USA ut av Nato
Tredje nasjonale sikkerhetsrådgiver (april 2018 – september 2019)
John Bolton ble utdannet ved Yale Law School sammen med sin venn, den erkekonservative og korrupte høyesterettsdommeren Clarence Thomas. Bolton hadde hatt stillinger i Reagan- og Bush-administrasjonen, var for Vietnam- og Irak-krigene, og var kjent som en utenrikspolitisk hauk.
Det var ikke det beste utgangspunktet for å enes om utenrikspolitikk med Trump og hans «America First»-linje.
Bolton var den som presset Trump til å bryte Obamas nedrustningsavtale med Iran etter bare en måned i stillingen og han var sterkt imot Trumps forslag om å hente Taliban-ledere til Camp David for fredssamtaler.
Bolton røk også uklar med Trump om presidentens etterhvert svært så vennskapelige tilnærming til Nord-Korea.
I en ydmykende forestilling ble Bolton sendt på tur til Mongolias hovedstad Ulan Bator, da Trump i slutten av juni 2019 besluttet å krysse grensen over til Nord-Korea for å hilse på Kim Jong-un som den første sittende amerikanske presidenten i historien.

I slutten av juli samme år ringte Donald Trump til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Der ba Trump Zelenskyj om å etterforske Joe Biden og hans sønn Hunter for angivelig korrupsjon.
I Boltons memoar «The Room Where It Happened» fra 2020, hevder han at Trump forsøkte å presse Zelenskyj ved å holde tilbake militærstøtte til landet på flere milliarder kroner.
Ifølge Bolton forsøkte både han, daværende utenriksminister Mike Pompeo og forsvarsminister Mark Esper å få Trump til å frigi pengene gjentatte ganger de påfølgende ukene, uten hell. Boltons beskrivelser av utpressingen ble et sentralt punkt i den første riksrettssaken mot Trump.
Da Trump et par måneder senere ba Bolton om å tre av, begrunnet han det med at han og andre i administrasjonen «var sterkt uenige» med mange av Boltons forslag.
(Ifølge Bolton var det han som hadde levert oppsigelsen sin til Trump kvelden i forveien.)
I ettertid har Bolton beskrevet en president som ikke visste om Finland er en del av Russland, knapt kunne plassere Ukraina på kartet, klagde over at sanksjonene mot Russland var for harde, og manglet en helt grunnleggende forståelse av hvordan Nato og amerikansk sikkerhetspolitikk fungerer.
– Jeg gir blanke f* i Nato, skal Trump ha utbrutt under et videomøte om amerikansk støtte til Ukraina i august 2019.
I samme møte skal Trump ha bedt visepresident Mike Pence ringe til generalsekretær Jens Stoltenberg med beskjed om at Nato måtte bla opp 250 millioner dollar til landet, slik at USA slapp.
I «The Room Where It Happened» hevder Bolton også at det var det han som snakket Trump fra å melde USA ut av forsvarsalliansen under Nato-toppmøtet i 2018.
Det var under dette toppmøtet at Trump hadde en opphetet utveksling med generalsekretær Jens Stoltenberg, gjentatte ganger kritiserte medlemslandene og spesielt Tyskland for å ikke bruke nok penger på forsvar, og som forbundskansler Angela Merkel i ettertid betegnet som «veldig intenst».
Også andre folk rundt Trump, som Mattis og Kelly, utenriksministrene Rex Tillerson og Mike Pompeo, og visepresident Mike Pence, skal ha anmodet ham på det sterkeste om å forbli i Nato.

30. januar i år ga Bolton ut et nytt forord til memoaret, der han skriver at Trump nesten utelukkende tenker på seg selv og er uskikket til å være president.
Bolton refser Trump for å ha spredt et «isolasjonistisk virus» i Det republikanske partiet, advarer om at Trump kan finne på å trekke seg ut av Nato, og mener det vil være hard konkurranse mellom Putin og Xi Jinping om hvem som kommer best ut av det med Trump ved roret.
Han advarer også om at de politiske begrensningene vil være tilnærmet borte i en Trump-periode nummer to, ettersom Trump ikke lenger vil ha gjenvalg og velgernes oppslutning å bry seg om.
Bolton frykter Trump i en neste periode kun vil omgi seg med det han kaller velvillige «leilendinger» i Det hvite hus.
4. Mick Mulvaney – forsøkte å stanse attentatet på Soleimani
Fungerende stabssjef ved Det hvite hus (januar 2019 – mars 2020)
2. januar 2020 ble den iranske generalen Qassem Soleimani likvidert i et amerikansk droneangrep ved den internasjonale flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad. Angrepet ble gjort på ordre av president Donald Trump.
Slik det blir beskrevet i Woodwards bok «Rage», skal Trump på golfbanen fire dager før angrepet ha luftet planene for sin venn, senator Lindsey Graham.
– President, dette er for mye av det gode. Hva med heller å angripe noen på nivået under Soleimani, som vil være mye lettere for alle å ta innover seg? skal Graham ha sagt – en republikaner som ellers var kjent for sine «haukete» standpunkter.

Soleimani hadde, som kommandør for den islamske revolusjonsgardens Quds-styrke, forsynt shia-militser i Irak med veibomber som hadde tatt livet av mange amerikanske soldater. Pentagon satt på opplysninger om at Soleimani planla angrep mot amerikanske mål i regionen og Trump skal ha blitt oppsatt på å ramme ham, ifølge Woodward.
Republikaneren Mick Mulvaney, som på samme vis som Graham hadde representert Sør-Carolina i Representantenes hus, var på dette tidspunktet fungerende stabssjef for presidenten.
Ifølge Woodward skal Mulvaney ha sendt en hasteforespørsel til Graham etter at golfturen fant sted og «nærmest tryglet» ham om å få Trump på andre tanker, i håp om at presidenten ville lytte til ham.
I et intervju på TV-kanalen Fox News senere samme år nektet Mulvaney for at han hadde vært imot Soleimani-angrepet og sa at dagene før og etter angrepet var noe av det han var mest stolt av som fungerende stabssjef.

Fra mars 2020 tjente Mulvaney som USAs spesialutsending til Nord-Irland, før stormingen av Kongressen 6. januar 2021 fikk ham til å levere sin oppsigelse.
Siden har han kritisert Trump ved flere anledninger, deriblant for å stille som presidentkandidat til 2024-valget.
I april i fjor kalte Trump Mulvaney «en født taper» og «kanskje den dummeste personen, ved siden av John Bolton, som arbeidet ved Det hvite hus», som reaksjon på at Mulvaney hadde kalt en av hans Mar-a-Lago-taler «lav-energi» og «kjedelig».

5. Mark Esper – nektet å sette inn militæret mot «Black Lives Matter»-demonstrantene
Andre forsvarsminister (juli 2019 – november 2020)
Også Trumps andre forsvarsminister, som kom fra forsvarsdepartementet og tidligere hadde tjenestegjort som soldat i luftforsvaret under golfkrigen, skulle få litt å bryne seg på.
Ved minst to anledninger måtte Esper avvise forespørsler fra Trump om å be Pentagon avfyre raketter mot narkotika-laboratorier i Mexico for å ødelegge kartellene der.
Trump mente ingen trengte å få vite at det var USA som hadde gjennomført angrepene, slik Esper beskriver i boka «A Sacred Oath» som kom ut i 2022.
Forsvarsministeren måtte også stanse et forslag fra Trumps politiske rådgiver Stephen Miller om å sende en kvart million soldater til USAs grense mot Mexico for å stanse den store strømmen migranter som etter sigende var på vei.
Trump og rådgiverne hans hadde snakket i flere måneder om «karavanen med migranter» der ukjente personer fra Midtøsten angivelig skjulte seg i folkemengden.
Esper svarte at Pentagon «ikke hadde 250 000 soldater å sende til grensen for slikt tullprat».
På Espers vakt trakk også Trump ut 11 800 utstasjonerte amerikanske soldater i Tyskland, som straff for at landet angivelig ikke betalte sine «Nato-regninger».
Den største uenigheten mellom Trump og Esper oppsto likevel våren 2020 under de store demonstrasjonene etter politidrapet på George Floyd, som raskt bredte seg utover hele USA og tidvis utartet til vandalisme og vold.
Mellom 15 og 26 millioner amerikanere antas å ha deltatt i demonstrasjonene under slagordet «Black Lives Matter».
Da demonstrasjonene nådde Washington D.C. i slutten av mai det året, ba Trump Esper om å sette ut 10 000 soldater på bakken for å slå tilbake mot demonstrantene.
Trump skal ha spurt Esper om ikke militæret «bare kunne skyte dem».

Forsvarsministeren og forsvarssjef Mark Milley nektet, men de gikk med på å oppfordre delstatene om å sette inn egne nasjonalgarder. I D.C. ble det satt ut 1 600 slike.
Esper uttalte samtidig i media at han ikke ville støtte bruken av lovbestemmelsen «Insurrection Act», som ville gitt Trump anledning til å sette ut soldater i byer over hele landet.
Det skal ha gjort Trump sint.
I november 2020 led Esper samme skjebne som flere før ham ved å bli avskjediget av Trump på Twitter.
Høsten 2022 uttalte Esper til CNN at han mente Trump ikke var skikket for president-embetet:
– Han setter seg selv foran landets interesser. Hans handlinger handler bare om ham og ikke om landet. Og så, selvfølgelig, er jeg i tillegg av den oppfatning at han har problemer med sin integritet og karakter.
6. Mark Milley – advarte soldater mot å begå militærkupp i USA
Andre forsvarssjef (oktober 2019 – september 2023)
General Milley besatt en lang rekke stillinger i militæret og deltok i USAs kriger i Irak og Afghanistan før Trump utnevnte ham til øverste sjef for det amerikanske forsvaret i 2019.
Som Trumps øverste militære rådgiver ble Milley fort nødt til å innta rollen som garantisten for at presidenten ikke fikk bruke det amerikanske forsvaret til eget forgodtbefinnende, det være seg mot andre land eller sine egne innbyggere.
Høsten 2020 ble for eksempel Milley nødt til å avverge en mulig militær eskalering mellom Kina og USA.
Ifølge Bob Woodward og Robert Costas bok «Peril» fra 2021, og gjenfortalt i The Atlantic, måtte Milley ringe sin kinesiske motpart, general Li Zuocheng, etter at det ble klart at det kinesiske militæret trodde Trump planla et angrep mot dem, og berolige stormakten med at noe slikt ikke var forestående:
– Vi kommer ikke til å angripe eller utføre noen form for trefninger mot dere (…) Hvis vi skulle angripe, vil jeg ringe deg god tid i forveien. Det kommer ikke til å komme som noen overraskelse, skal Milley ha betrygget under telefonsamtalen.
Trump kalte i ettertid Milley en «forræder» for å ha gjennomført samtalen, selv om den var blitt godkjent av forsvarsminister Mark Esper og ble lyttet til av både representanter fra det amerikanske utenriksdepartementet og CIA.

Under Georg Floyd-demonstrasjonene i D.C. 1. juni 2020, ble Milley – i full uniform – bedt om å spasere ved siden av Trump ned til en kirke som hadde blitt påtent under opptøyene.
I en tale utenfor Det hvite hus hadde Trump like før truet med å sende militæret for å slå ned på demonstrasjonene i hele USA og politiet hadde brukt tåregass mot demonstranter i nærheten.
Da Milley forsto rekkevidden av hva han var med på og at han var blitt lurt med på et PR-stunt, stakk han fra gruppen med en kommentar til daværende forsvarsminister Mark Esper om at han var «fucking done with this shit».
Det beskriver Woodward og Costa i boka «Peril».
Samme kveld skal Milley ha mottatt en tekstmelding fra sin militær-kollega H.R. McMaster med det kjente memet av Homer Simpson som forsvinner inn i en hekk.

Hendelsen fikk Milley til å formulere et refsende oppsigelsesbrev der han skriver at Trump gjorde stor og uopprettelig skade på USA og med sin innsats over tid hadde politisert militæret, noe Milley feilaktig hadde trodd at han kunne endre på:
«Du bruker militæret til å skape frykt i sinnene til folk – og vi prøver å beskytte det amerikanske folk.»
Generalen skriver også at Trump ikke delte verdiene som han holdt høyt om at alle var like under det amerikanske flagget, uavhengig av hudfarge og opphav, og at det var hans bestemte mening at Trump ødela den internasjonale ordenen og forårsaket stor skade på USA i utlandet.
Milley endte opp med å ikke sende oppsigelsesbrevet som senere ble offentliggjort i 2022, for å fortsette å «kjempe fra innsiden».

Milleys mest avgjørende periode som forsvarssjef skulle bli ukene før og etter presidentvalget 3. november 2020.
Milley hadde en, skulle det vise seg, velbegrunnet frykt for at Trump ville snu seg til militæret for å få hjelp til å befeste valgresultatet i sin favør.
Ifølge Washington Post-reporterne Carol Leonnig og Philip Ruckers bok «I Alone Can Fix This» advarte Milley politiske rådgivere i Det hvite hus om at USA kunne stå overfor et «Riksdagen-øyeblikk», med henvisning til da nazistene i 1933 satte den tyske parlamentsbygningen i brann som påskudd for å oppheve en rekke demokratiske friheter.
I media, i samtaler med politikere og i offentlige sammenhenger fram mot valget benyttet derfor Milley anledningen til å understreke at militærets oppgave var å tjene landet og beskytte demokratiet og å holde seg langt unna politikk.
På den amerikanske veterandagen 11. november det året, åtte dager etter valgdagen, talte Milley ved Fort Belvoir i Virginia. Der minnet han soldatene om deres plikt til å beskytte og forsvare den amerikanske idé mot fiender – både i utlandet og hjemme:
– Vi er unike blant militære. Vi avlegger ikke en ed til en konge eller dronning, en tyrann eller diktator. Vi avlegger ikke en ed til et individ. Nei, vi avlegger ikke en ed til et land, en stamme eller religion. Vi avlegger en ed til grunnloven.
Som avslutning sa han at det er visse tider der menns sjelsstyrke blir prøvet og at tyranni, som helvetet, er vanskelig å bekjempe.

To måneder senere, etter stormingen av Kongressen 6. januar 2021, måtte forsvarssjefen forsikre speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi (D), om at USAs atomvåpen var sikret og at militæret ikke kom til å foreta seg noe «ulovlig eller spinnvilt».
Under Joe Bidens fredelige innsettelsesseremoni 20. januar det året, skal Milley – som skulle fortsette som forsvarssjef ennå i et par år – ha vært svært lettet.
7. Mike Pence – nektet å sabotere sertifiseringen av Biden
Visepresident (januar 2017 – januar 2021)
Tidligere kongressmedlem og guvernør for Indiana, evangelisk kristne Mike Pence, utmerket seg raskt som Trumps mest trofaste støttespiller da han tiltrådte som visepresident i 2017.
Pence gikk offentlig ut og støttet Trump i den famøse «etterforskningen» av Bidens sønn og forsvarte attentatet på Soleimani. Som leder for presidentens koronavirus-handlingsgruppe fremmet han Trumps falske påstander om at økningen i antall covid-19-tilfeller skyldtes vellykket testing.
Og da Pence forlot en kamp i den amerikanske fotball-ligaen høsten 2017, etter at spillere hadde knelt under nasjonalsangen i protest mot politibrutalitet og ulikhet bunnet i rasisme, mente kritikere at han var kommet ene og alene for å gjøre et politisk poeng for Trump.
Lojaliteten til Trump var så sterk at Pence måtte havne i livsfare før han til slutt vendte sjefen ryggen.
Allerede i august 2020 hadde Trump uttalt at den eneste måten han kunne tape presidentvalget på var dersom valget ble «stjålet» fra ham.
I dagene etter valgdagen, da fintellingen av stemmer så ut til å resultere i Bidens favør, intensiverte Trump anklagene om et rigget valgresultat.
Samtidig begynte Trump å presse Pence til å bruke sin funksjon som Senatets president til å sabotere sertifiseringen av stemmer som skulle finne sted der, 6. januar 2021.
Idéen hadde Trump fått fra advokat John Eastman i Trumps juridiske team, som i et sekspunkters notat formulerte steg for steg hvordan Pence skulle stanse opptellingen av delstat-stemmene og deretter erklære Trump for gjenvalgt.

Dagen før ratifiseringsdagen gikk Pence imot Trump, formodentlig for første gang.
Pence forklarte at det ikke lå i hans makt å blokkere valgresultatet og at rollen hans i Senatet dagen etter ville være rent seremoniell.
Men Trump fortsatte å insistere, og under rallyen i D.C. dagen etter sa han til folkemengden som hadde møtt fram at han håpet Pence ville gjøre «det rette»:
– Mike Pence, jeg håper du kommer til å stå opp for det gode i vår grunnlov og det gode i vårt land. Og hvis ikke, vil jeg bli svært skuffet over deg.
Et par timer senere tvitret Trump at Pence hadde vært «for feig» til å følge Trumps ordre.

Sinte Trump-supportere reagerte med å marsjere mot Kongressen mens de ropte «Heng Mike Pence!» og satte opp en galge med hengeløkke utenfor kongressbygningen.

Da opprørerne stormet Kongressen den ettermiddagen var Pence en hårsbredd unna å bli overrumplet, i det Secret Service til slutt fikk evakuert ham og hans kone og datter.
Ikke på noe tidspunkt skal Trump ha ringt visepresidenten for å høre hvordan det gikk med ham. Den skjellsettende opplevelsen fikk Pence til å vende seg mot Trump i sinne.
I mars i fjor sa Pence at Trumps «uforsvarlige ord» hadde satt både ham, hans familie og alle andre i Kongressen i fare, og under et valgkampmøte i fjor sommer uttalte han:
– Jeg er av den oppfatning at den som setter seg selv over grunnloven aldri bør bli USAs president. Og den som ber en annen om å sette seg selv over grunnloven bør aldri bli USAs president igjen.

Bonus: «Den stille motstandsbevegelsen»
5. september 2018 slo det ned som en bombe i USA da New York Times publiserte en kronikk skrevet av en anonymisert, høytstående medarbeider i Trump-administrasjonen som betegnet seg som del av en skjult «motstandsbevegelse på innsiden».
(Senere sto stabssjef Miles Taylor i sikkerhetsdepartementet fram som mannen bak).
Ifølge kronikken hadde flere av dem som arbeidet for Trump inngått en ed om å beskytte landet og demokratiet og kue Trumps verste impulser fram til han ikke lenger var president.
Med henvisning til disse «ukjente heltene» ved Det hvite hus og i myndighetsapparatet forøvrig, som brukte mesteparten av sin tid på å isolere effektene av Trumps innfall, skrev Taylor:
«Amerikanere bør få vite at det er voksne tilstede.»
Det var delte meninger om kronikken hadde den beroligende effekten som var hensikten.
[sc name=»donasjons-hale»]