USA-valget
1 dag igjen
Det er misvisende å snakke om én valgdag i USA siden halvparten allerede har stemt, men nå er det altså halvannet døgn til valglokalene i vippestater begynner å stenge og de første resultatene kan komme i 02-tida natt til onsdag norsk tid.
*** Skarpskyttere på takene, droner, høye piggtrådgjerder, tusenvis av ekstra politifolk på jobb, Nasjonalgarden i beredskap og voldsalarmer hos valgmedarbeiderne er noen av sikkerhetstiltakene ved lokaler der stemmene skal telles i morgen. I delstaten Arizona går valgmyndighetenes øverste leder i skuddsikker vest. Den store frykten er at desinformasjon fra trumpistene om «valgfusk» mobiliserer enkeltpersoner eller grupper til voldsangrep allerede under opptellingen, og faren øker desto lenger den varer. På Telegram oppfordrer ytre høyre-nettverk blant annet til trakassering i stemmelokaler, skriver New York Times.
*** Hvis Donald Trump vinner, vil «et korrupt forbund av milliardærer» i monopolkåte teknologiselskaper danne et oligarki sammen med Trump-administrasjonen som kan tilrane seg makt på en måte som vil få korrupsjonen i hans første presidentperiode til å blekne, skriver Franklin Foer i The Atlantic. Her er forøvrig samme magasins store reportasje med innsideberetninger fra Trumps valgkampinnspurt.
*** Trumps økonomiske politikk med høye tollsatser «kan bli en katastrofe» for USA, skriver Washington Post på lederplass.
*** NPR peker på hvor langt til høyre Demokratene har blitt presset i innvandringspolitikken siden 2021. Tilhengere av enklere prosesser for statsborgerskap frykter partiet aldri vil vende tilbake til noe som ligner ståstedene for fire år siden.
*** Trumps mildt sagt hykleriske framstøt overfor muslimer i denne valgkampen ser ut til å nå fram til noen av amerikanerne med arabisk bakgrunn, som føler seg oversett av Demokratene.
*** Den samlede valgdeltagelsen er ventet å ligge et sted mellom 2016-nivå og det på alle måter spesielle året 2020, det vil si i overkant av 60 prosent.
*** I den antatt avgjørende delstaten Pennsylvania (19 valgmannsstemmer) prøver Harris-valgkampen i kveld å få middels interesserte velgere opp av sofaen med superkjendiser som Oprah Winfrey, Lady Gaga, Katy Perry, Jazmine Sullivan og Ricky Martin og presidentkandidaten selv på to gigantiske arrangementer i storbyene Philadelphia og Pittsburgh. (Pennsylvania-fødte Taylor Swift er ikke nevnt offisielt). Også Trump har et arena-arrangement i Pittsburgh, så sammenligningene av folkemengder blir satt på spissen.
*** I klimasammenheng blir Kamala Harris først og fremst presentert med å ikke være det Trump er. Men hvordan vil amerikansk klimapolitikk se ut med en Harris-administrasjon? Hennes tilnærming er i økende grad preget av pragmatikk og justeringer innenfor eksisterende rammer, snarere enn av omfattende, nye reformer. I to spesialutgaver av ELENDIG FREDAG ser vi på de to amerikanske presidentkandidatene med «klimabriller» og prøver å si noe om hva vi har i vente – uansett utfall. I dag er det Harris´ tur. Forrige om Trump kan du lese her.
Filter i USA
Han kjemper mot «en flod» av feilinformasjon: – De undergraver velgernes tillit
Filter Nyheter har vært på reportasjereise i USA, og et av stoppene våre var storbyen Atlanta i vippestaten Georgia, delstaten som hårfint endte i Joe Bidens favør i 2020. Delstatens øverste administrative leder, Brad Raffensperger, var den som i januar 2021 nektet Trump å hoste opp de 11 780 stemmene han manglet for å vinne valget. Nå ruster han seg for nye anklager om valgfusk. Mangemilliardær og Trump-donor Elon Musk har de siste ukene brukt sin egen plattform X til å så tvil om integriteten til det amerikanske valgsystemet. Til Filter Nyheter forteller Raffensperger at han gjerne tar en prat med mannen. Les alt om det i det eksklusive intervjuet her.
Gabriel Sterling, han som har «hands-on»-ansvaret for valgavviklingen i delstaten, ble et kjent fjes i 2020 da han på nasjonal tv refset Trump for å ikke fordømme voldsretorikken som satte ham selv og sine kolleger i fare. Til Filter Nyheter beskriver Sterling at delstaten må kjempe mot «en flod» av feilinformasjon også denne valgsesongen. Det innebærer å tilbakevise falske rykter spredt av trumpisten Marjorie Taylor Greene om valget i sin egen delstat. Vi tok også turen til et stemmelokale i Atlanta for å høre hva de som jobber der tenker om sin egen sikkerhet og hva velgerne tenker om desinformasjonen. Les alt om Sterlings bekymringer og på-bakken-reaksjonene i Filter Nyheters reportasje her.
Iran
Kledde av seg for å protestere
En kvinnelig student i Iran ble nylig arrestert etter å ha kledd av seg til undertøyet i protest mot Irans kontrollerende kleskode-politikk. Kvinnen hadde tidligere blitt trakassert av medlemmer av den paramilitære Basij-styrken ved Islamic Azad Universitet i Teheran. Basij-medlemmene skal ha revet av hijaben og ødelagt klærne hennes, skriver The Guardian.
Amnesty International krever at kvinnen løslates umiddelbart og advarer mot mishandling og tortur: «Iranske myndigheter må umiddelbart og ubetinget løslate studenten som ble angrepet og arrestert». Kvinnen skal ha blitt kjørt til politistasjonen for så å bli overført til psykiatrisk avdeling, skriver ABC News.
Hendelsen skjer to år etter at Mahsa Aminis ble banket til døde i varetekt i 2022, som førte til store protester, både i Iran og internasjonalt.
Same-spørsmål
NRK har undersøkt Sandra Borchs søknad til Sametingets valgmanntall
I 2013 meldte Sandra Borch seg inn i Sametingets valgmanntall og stilte til valg. Men avgjørelsen fikk en person i Lavangen, hjemkommunen Borch er fra, til å reagere.
Vedkommende sendte en formell klage til Sametinget på Borch og daværende Sp-ordfører i kommunen:
«I min oppvekst i Lavangen opplevde vi samer trakassering og diskriminering fra majoritetsbefolkningen i Lavangen (…) Når disse to som aldri før har erklært seg som samer, nå melder seg inn i Sametingets valgmanntall, og kan velges inn på Sametinget for å tale samenes sak, oppfatter jeg det som en provokasjon. Slik jeg ser det er dette en ny form for kolonialisering», står det i klagen som NRK har fått innsyn i.
For å bli tatt inn i valgmanntallet, er det to kriterier som må bli godkjent. Det ene er et subjektivt kriterium som handler om at vedkommende må oppfatte seg selv som samisk. Det andre er et objektivt kriterium hvor personen må dokumentere at de er barn av noen som er registrert i valgmanntallet eller har minst én forelder, besteforeldre eller oldeforeldre som har hatt samisk som hjemmespråk.
Borch fikk søknaden sin godkjent, men ifølge NRKs undersøkelser er det varierende grad av kontroll på innmeldinger til Sametinget og at det er liten sannsynlighet for at Borch faktisk oppfyller det objektive kravet.
Borch svarer at hun valgte å søke inn til valgmanntallet fordi Lavangen ble en samisk kommune. «Som oppvokst i Lavangen med både slekt og familie med røtter til det samiske var det naturlig for meg å søke. Jeg fikk innvilget søknaden min, og forholder meg til det», skriver Borch i en e-post til NRK.
I et Facebook-innlegg går hun hardt ut mot NRK-artikkelen. «Vår felles allmennkringkaster, statskanalen NRK, har i lang tid gjennomført en etnisk gransking av meg og min slekt» skriver Borch og kaller artikkelen for «et skremmende og destruktivt bidrag til forståelse og sameksistens».
Hun får støtte fra Vibeke Larsen, leder for Nordkalottfolket, det nest største partiet på Sametinget. Larsen mener NRKs artikkel fremstår som «den store fornorskeren».
«Det å dømme Sandra ut fra offentlig registre, det forteller meg at man ikke forstår hva fornorskningspolitikken egentlig besto av, og hvilke konsekvenser det hadde», sier hun, ifølge VG.
«Vi bestrider ikke hennes samiske bakgrunn, men vi har undersøkt om den bakgrunnen er god nok til å være innenfor de kriteriene som kreves i Sametingets valgmanntall», svarer NRK.
