Når vet vi hvordan det går? Her er din guide til USA-valget

Så, du har fått med deg at det er valg i USA, at det står mellom Donald Trump fra Det republikanske partiet og Kamala Harris fra Det demokratiske partiet, og du er forberedt på at det kommer til å dominere nyhetene de neste døgnene.

Bra. Men hvordan skal du forholde deg til selve valgnatta og de kommende dagene? Hvor lenge skal du sitte oppe og følge nyhetssendingene og hva skal du se etter i mylderet av datapunkter, kort sagt – når vet du hvem som skal styre verdens mektigste militærmakt de neste fire årene?

Det korte svaret er: Ingen vet. Men her er en valg-guide som forhåpentlig kan hjelpe (litt).

Først: Hva står på spill?

USA skal ha ny president og visepresident, og for 60. gang i rekken skal de velges av folket for en fireårsperiode.  

I tillegg er samtlige 435 medlemmer av Representantenes hus og 34 av 100 senatorer på valg.

I førstnevnte Kongress-kammer har Det republikanske partiet i dag flertall, 220 mot 212 representanter. I Senatet er det 50/50 mellom de to partiene, slik at det er visepresidentens dobbeltstemme som avgjør mange saker. 

Sammensetningen av Kongressen har stor betydning blant annet for hvor mye av presidentens politikk hen får satt i live.

Hvordan avgjøres presidentvalget?

Det skjer formelt av et valgkollegium som består av 538 valgmenn og -kvinner. Hver delstat har tildelt et antall plasser i dette kollegiet, noenlunde forholdsmessig til befolkningens størrelse, men med de urbane og folkerike statene forfordelt – ikke ulikt hvordan Oslo har færre stortingsrepresentanter i Norge enn folketallet skulle tilsi.

Bortsett fra i noen få stater som deler seg opp i flere valgdistrikter, er det flertall på delstatsnivå som gjelder. Får en kandidat én stemme mer enn den andre i for eksempel Georgia, får kandidaten alle de 16 valgmennene fra denne delstaten.

Den kandidaten som først når 270 valgmannsstemmer, utropes til vinner. I 43 av delstatene er enten Donald Trump eller Kamala Harris klart mest populær. En av dem vil nesten helt sikkert få et flertall av stemmene, og dette utfallet vil gi Trump 219 og Harris 226 av de 270 valgmannsstemmene.

De resterende sju statene kan gå begge veier, kalles vippestater og er det alle følger med på: Nevada og Arizona i sørvest. Georgia og Nord-Carolina langs den søndre Atlanterhavsregionen. Wisconsin, Michigan og Pennsylvania i «rustbeltet» i Midtvesten.

I alle disse viser snittet av meningsmålinger at det er helt jevnt mellom Trump og Harris, og alle som mener å vite noe om hvilken vei det bærer, må betraktes med den dypeste skepsis.

Når kan jeg vente resultater?

Valget må først være over. I enkelte delstater stenger valglokalene klokken 18, amerikansk østkysttid – eller midnatt, natt til onsdag, her i Norge. En time senere stenger valglokalene i den første vippestaten, Georgia, hvor de første offisielle resultatene kan ventes etter klokken 02.00, norsk tid (som vi bruker konsekvent i resten av denne artikkelen).

Trolig vil de første resultatene inkludere forhåndsstemmene, som har blitt avgitt over flere uker. Forhåndsstemmene utgjør en stor del av den totale stemmemassen, men erfaringene fra valget i 2020 viser at det kan være betydelig forskjell mellom forhåndsstemmer og det endelige resultatet. Da tok det hele 16 dager før en vinner var erklært i Georgia.

Med nye regler for stemmeopptelling er det et visst håp om tidligere avklaring i år. Les «et visst». Innen klokken 04.30 norsk tid forventes det at Georgia skal fortelle verden hvordan 90 prosent har stemt, men det er ikke nødvendigvis nok til å slå fast hvem som har vunnet.

• Georgia har 16 valgmannsstemmer, gikk til Biden i 2020 og til Trump i 2016.

Klokka 01.30 stenger valglokalene i den neste vippestaten, som er Nord-Carolina. Der har man sluttet å telle forhåndsstemmer fortløpende i forkant av valgdagen, slik at resultatet for disse kan drøye. Det ventes likevel at 98 prosent av resultatet er ferdig opptelt og rapportert en gang mellom 02.30 og ikke seinere enn 08.00 om morgenen. I fjor ble Trump erklært vinner her først etter ti dager.

En X-faktor i Nord-Carolina er at en del stemmer fra områder som ble rammet av orkanen i september, kan la vente på seg i opptil ti dager.

• Nord-Carolina har 16 valgmannsstemmer og gikk til Trump i både 2020 og 2016.

I den største og viktigste delstaten, Pennsylvania, stenger valglokalene 02.00. På grunn av antallet valgmenn skal det svært mye til å vinne presidentvalget uten flertall her. Dessverre gjør valgregler at delstaten er treg til å rapportere resultater, og selv om det angivelig skal gå raskere i år enn i 2020, har myndighetene gjort det klart at ingen bør vente noe klart svar fra Pennsylvania selve valgdagen. I fjor var ikke Pennsylvania offisielt avgjort før etter nesten fire døgn.

• Pennsylvania har 19 valgmannsstemmer og gikk til Biden i 2020 og Trump i 2016.

03.00 norsk tid stenger valglokalene i de to andre rustbelte-statene, Michigan og Wisconsin – tradisjonelt sterke for Det demokratiske partiet, men med mange desillusjonerte industriarbeidere som flokket seg om Trump i 2016 og bare såvidt ble vunnet av Joe Biden i 2020. Helt siden 1988 har Wisconsin, Michigan og Pennsylvania endt opp med samme vinner i presidentvalget.

I Michigan skal opptellingen gå raskere enn tidligere, men valgfunksjonærer i staten sier et sikkert resultat kan komme så seint som onsdag kveld. Flere store fylker kan imidlertid levere en pekepinn allerede i 6-tiden om morgenen. I fjor var Michigan helt ferdig først etter to døgn med telling.

• Michigan har 16 valgmannsstemmer og gikk til Biden i 2020, Trump i 2016.

Også i Wisconsin skal det være håp om at prosessen går raskere enn i 2020, da staten ikke var avklart før klokka 20 dagen derpå. Det blir nok likevel godt utpå dagen før vi får svaret fra store fylker som Milwaukee.

• Wisconsin har 10 valgmannsstemmer og gikk til Biden i 2020, Trump i 2016.

Klokken o1.00 stenger valglokalene i Nevada, den vestligste av vippestatene. Her slipper de imidlertid inn alle som stilte seg i køen før den tid, og det kan gjerne ta et par timer. Når sistemann er ut av døra, offentliggjør delstaten resultatene fra opptellingen så langt – vanligvis en god posjon av totalen. Men er stemmene så jevnt fordelt som meningsmålingene tyder på, kan det som i fjor ta flere dager å få avklaringen.

• Nevada har 6 valgmannsstemmer og gikk til Biden i 2020, Clinton i 2016.

Først klokka 03.00 stenger valglokalene i Arizona. Omtrent en time senere skal det komme offentlige resultater fra opptellingen av forhåndsstemmer. Resten kan la vente på seg – opptil flere dager.

Men det enorme fylket Maricopa, med over 3,7 millioner innbyggere, skal være klar innen klokka 11.00 onsdag. Kommer nabofylket Pinal samtidig, er faktisk 75 prosent av delstaten i boks (uten at det nødvendigvis er nok til å felle endelig dom). I fjor ble Trump erklært vinner like før klokka 09.00 om morgenen.

• Arizona har 11 valgmannsstemmer og gikk til Biden i 2016, Trump i 2016.

I fravær av klare avgjørelser – hva kan jeg se etter for å få en pekepinn?

Hvilke områder er værhaner for stemningen i de forskjellige demografiske gruppene i den enorme og mangslungne nasjonen? Det er det store spørsmålet enhver USA-ekspert både i og utenfor landet har sitt eget svar på. NBC News’ politiske korrespondent og analytiker Steve Kornecki ble denne uka intervjuet på podcasten Pod Save America, og dette er noen av hans svar:

• Er den demokratiske bølgen rundt Atlanta i ferd med å utvide seg? Forstedene rundt megabyen i Georgia har bare blitt blåere og blåere ved de siste valgene. Fayette County kan være det neste til å vippe i Demokratenes favør, noe som kan være et tegn på at Kamala Harris har lyktes med å engasjere velgerne i velstående forsteder.
• Kan Trump stoppe tilbakegangen i Georgias mest folkerike fylker? Nord for Atlanta ligger Cherokee og Forsyth, to fylker som tradisjonelt har vært avgjørende for republikanske seire. Men Trumps marginer her har vært synkende. Hans valgkampteam hevder imidlertid at de har klart å snu trenden, noe som kan bli avgjørende i den svært jevne kampen om Georgia.
• Hvem vinner de svarte mannlige arbeiderklassevelgerne? Øst i Nord-Carolina finnes store områder med en høy andel svarte innbyggere. Barack Obama gjorde det godt her i 2008 og 2012 – spørsmålet er om Harris kan oppnå en tilsvarende effekt i år. Eller har Trump vunnet denne velgergruppens gunst? Dette kan fylker som Union, Wade, Johnston og Nash gi svar på.
• Har Trump grep om latinamerikanske velgere? Florida er ingen vippestat og antas å gå til Trump. Men Florida teller stemmer raskt og leverer tidlige resultater. Fylket Osceola utenfor Orlando, hvor Trump tapte med 25 prosentpoeng i 2016 men bare 14 i 2020, kan gi en tidlig indikasjon på utviklingen. Ikke bare har fylket en majoritet spansktalende – her bor også mange med tilknytning til Puerto Rico, noe som fikk oppmerksomhet da øya nylig ble kalt «søppel» på et Trump-rally.
• Vil Harris mobilisere storbyvelgerne i Philadelphia, og kan Trumps støtte blant latinoer veie opp for dette? I Pennsylvania, som trolig blir avgjørende, er Demokratene avhengige av høyt oppmøte i sine kjerneområder – særlig i storbyene. Dersom valgdeltakelsen er lav i Philadelphia County, bør alarmklokkene ringe. Det samme gjelder Bucks og Lackawanna, Joe Bidens hjemfylke. Samtidig har Trump fokusert på å vinne støtte i et belte av mindre byer med raskt voksende latinamerikansk befolkning. Vi vil se om han har lyktes når resultatene kommer inn fra fylker som Lehigh, Berks og Luzerne.
• Vil Harris straffes for Bidens Gaza-politikk? Michigan er vippestaten med flest velgere med bakgrunn fra Midtøsten. Dersom disse velgerne straffer Demokratene for presidentens støtte til Israel, vil det kanskje komme frem når vi ser resultatene fra Wayne County, der mesteparten av Detroit ligger. Biden vant overlegent her i 2020, men en liten forskyvning til fordel for Trump kan utgjøre mange stemmer i en svært jevn vippestat. Macomb County er ellers kjent som en god indikator på de blåsnipparbeidernes holdninger i Michigan og rustbeltet generelt.
• Holder Wisconsin – den hviteste og minst urbaniserte av de tre viktige rustbeltestatene – for Harris? Her er en stor andel demokratiske velgere konsentrert i Dane County, som har opplevd betydelig befolkningsvekst. Det Demokratiskke partiets støtte her må ha vokst tilsvarende for at Harris skal kunne balansere Trumps popularitet i resten av staten.

Slik gikk det forrige gang

I 2020 erklærte nyhetsbyrået Associated Press erklærte en vinner i 26 stater idét valglokalene stengte, og ytterligere fem den neste timen. Etter ett døgn var vinner erklært i 45 delstater uten at noen av kandidatene hadde nådd 270 valgmannsstemmer.

Pennsylvania avgjorde det hele da Biden ble erklært vinner tre og et halvt døgn etter at valglokalene stengte.

Hvor står slaget om Kongressen?

Maktbalansen i Representantenes hus («underhuset») blir trolig avgjort i 22 distrikter som kan gå begge veier. Det republikanske partiet har 12 av disse mandatene i dag, men beholder flertallet i huset dersom de tar totalt 10 (og ingen av distriktene som regnes som solid eller sannsynlig republikanske vipper).

Blant «vippedistriktene» i dette valget er:

• Alaskas 1. distrikt. Representert i dag av Mary Peltola (D), urbefolkningsmedlem og en sjelden Demokrat som har vunnet et toppvalg i den sterkt republikansk-dominert delstaten. Hun søker gjenvalg mot Nick Begich III (R), som tilhører en prominent politikerfamilie i delstaten og tapte mot henne for to år siden.
• Arizonas 1. distrikt. Den unge demokraten Amish Shah håper abortsaken (som det også er folkeavstemning om i Arizona i dag) kan hjelpe ham å slå veteranen David Schweikert (R).
• Arizonas 6. distrikt. Her vant Juan Ciscomani (R) i 2022 med bare 6000 stemmer mot Kirsten Engel, nok en demokrat som har profilert seg på kamp for kvinners rett til abort. Nå står de mot hverandre igjen.
• Californias 13. distrikt. Det var mot alle odds og med hårfint flertall at republikaneren John Duarte seiret i dette innlandsdistriktet sentralt i delstaten i 2022. Han forsøker å distansere seg fra partiets image – spørsmålet er om det holder i omkamp mot Adam Gray (D).
• Californias 22. distrikt. Lenger sør, i retning Los Angeles, står en av de få republikanerne som stemte for riksrett mot Donald Trump, David Valadao, mot erkerivalen Rudy Salas (D).
• Colorados 8. distrikt. Nytegnede distriktsgrenser ligger bak det jevne racet mellom den moderate demokraten Yadira Caraveo og hans opponent, den tidligere militæroffiseren og politimannen Gabe Evans, nord for Denver.
• Michigans 8. distrikt. Her har demokraten Dan Kildee trukket seg etter tolv år i Representantenes hus. Det gjør mandatet utsatt for partiet, som har valgt abortforkjemperen Kristen McDonald Rivet til å stå opp mot republikaneren Paul Junge. Sistnevnte har på den annen side mislyktes i valg til huset to ganger tidligere.
• Washingtons 3. distrikt. Marie Gluesenkamp Perez sitter i det som er regnes som demokratenes mest utsatte mandat, i et grisgrendt distrikt preget av arbeiderklasse. Hun kjemper mot ytre høyre-republikaneren Joe Kent, som er blant dem som nekter at valget i 2020 gikk riktig for seg.

I kampen om Senatet har Det demokratiske partiet, eller uavhengige senatorer som stemmer med dem, i år sju av de ni mest konkurranseutsatte mandatene. Partiet må beholde alle (eller vinner andre) for at ikke flertallet skal bli republikansk.

Det demokratiske partiet satser blant annet på at Sherrod Brown i Arizona skal klare gjenvalg, på tross av hvor republikansk staten vanligvis stemmer. Brown er i dag den profilerte lederen av Senatets komité for bankvesen og boligmarked. Han utfordres av den Trump-støttede kandidaten Bernie Moreno, en vellykket forretningsmann med dype lommer og bakgrunn fra Colombia.

---

I tillegg til nettsider det er linket til i teksten, henter denne artikkelen informasjon fra Fivethirtyeight, Axios, The Guardian, The Cook Political Report, NPR og flere saker i The New York Times.